Arbeid og muligheter

Selvfølgelig betyr lønna noe for meg. Det gjør også tiden jeg bruker på å tjene den. Jeg vil ha tid til familien og en ferie jeg faktisk kan ta, sammen med en viss trygghet hvis jobben tar slutt.

Jeg er født og oppvokst i USA og har bodd i Norge i 24 år. Sammenligningen mellom disse to landene blir mye mer interessant når vi ser på hvordan jobben passer inn i resten av livet.

I del 1 så vi på penger og hva vi får for dem, og i del 2 vil jeg gjerne snakke om arbeidet vi gjør for å tjene dem.

BEGYNN MED DEN KONKRETE JOBBEN

Ambisjoner, talent og hardt arbeid gir ingen garantert inntekt. En arbeidsgiver eller kunde må også være villig til å betale for det du gjør. Det gjelder i både Norge og USA.

For den som vurderer å flytte, begynner en nyttig sammenligning med jobbene det faktisk er realistisk å få innenfor eget fag. Godkjenning av kvalifikasjoner og språket på arbeidsplassen vil påvirke mulighetene. Boutgifter og utsiktene til å utvikle en karriere er med på å avgjøre om et konkret tilbud er verdt å takke ja til.

Høyere lønn kan være verdt å satse på. Men sammenlign arbeidstid, boutgifter, skatt, pensjonsordninger og andre goder før du bestemmer deg for hva lønna betyr. Et godt tilbud for én familie kan passe dårlig for en annen.

Også nasjonale lønnstall må brukes med omtanke. OECDs mål for årslønn er omregnet til heltid og kan ta hensyn til forskjeller i prisnivå. Det er et gjennomsnitt, ikke lønna til personen i midten og heller ikke husholdningens inntekt etter skatt. [1]

HVOR MYE AV UKA TILHØRER JOBBEN?

I Norge er lovens hovedgrenser for alminnelig arbeidstid ni timer i døgnet og 40 timer i uka. En arbeidsuke på 37,5 timer er vanlig gjennom avtaler. Skiftarbeid og andre ordninger kan ha andre grenser, og det finnes unntak. [2]

I USA krever føderal lov som hovedregel minst 50 prosent overtidstillegg etter 40 timer i en arbeidsuke for ansatte som omfattes av reglene og ikke er unntatt. Grensen er ikke en generell maksimal arbeidsuke for voksne. Andre regler og delstatsbestemmelser kan også gjelde. [3]

Dette er regler, ikke en beskrivelse av alles arbeidsdag, og noen amerikanske jobber har svært gode arbeidstidsordninger og stor fleksibilitet, mens noen norske jobber er krevende og uforutsigbare. Likevel er det nyttig å vite hva som er beskyttet, og hva som avhenger av en avtale.

Svært lange arbeidsuker blir noen ganger beskrevet som prisen for å lykkes. Tja… Selv om det kan stemme for en bestemt karriere eller periode i livet, bør det ikke bli en påstand om at amerikanere generelt jobber 70 eller 80 timer i uka, eller at mennesker som jobber mindre, mangler ambisjoner.

FRITID ER EN DEL AV TILBUDET

Den lovfestede ferien i Norge er 25 virkedager, med lørdager inkludert: fire uker og én dag. Mange ansatte har en femte ferieuke gjennom avtaler. Feriepenger opptjenes normalt året før og erstatter lønn under ferie; de er ikke en ekstra lønnsbonus. [4], [5]

Den amerikanske Fair Labor Standards Act stiller ikke noe generelt krav om betalt ferie. Mange arbeidsgivere tilbyr det gjennom ordninger eller avtaler, og særregler kan gjelde. Forskjellen handler om det lovfestede utgangspunktet og hva den enkelte jobben tilbyr. [6]

For den som velger mellom jobber, hører fritid som faktisk kan brukes, hjemme i sammenligningen sammen med lønna.

HVA SKJER HVIS JOBBEN TAR SLUTT?

I Norge må en oppsigelse være saklig begrunnet og følge bestemte prosedyrer. Nødvendig nedbemanning kan gi grunnlag for oppsigelse. Vern betyr ikke at jobben varer for alltid. [7]

I USA er «at-will employment» utbredt, med Montana som et unntak fra hovedmønsteret mellom delstatene. Arbeidsavtaler, tariffavtaler, offentlig ansettelse og delstatsregler kan gi andre vilkår. Ulovlig diskriminering og gjengjeldelse er fortsatt forbudt. [8]

Etter mitt syn har forutsigbarhet en verdi selv når den ikke står på lønnsslippen. Å kjenne prosessen ved tap av jobb kan påvirke beslutninger om boliglån, omskolering eller familieliv. Det er en vurdering av hva trygghet betyr, ikke en beregning av verdien i kroner.

MULIGHETER HANDLER OGSÅ OM Å KOMME INN

Rettigheter på papiret forteller oss ikke hvem som blir innkalt til intervju, får kvalifikasjonene godkjent eller blir forfremmet. Det krever egne undersøkelser. Vi kommer tilbake til diskriminering og tilhørighet i del 4.

Her er en annen forskjell jeg ikke kan overse i en sammenligning som denne: Å være ansatt og å arbeide for seg selv er forskjellige ordninger. Ansattes rettigheter til ferie, overtidsbetaling og oppsigelsesvern beskriver ikke automatisk situasjonen for selvstendig næringsdrivende. Den som bygger en virksomhet, må vurdere inntekten som trengs for å dekke fri og avbrudd i arbeidet.

HVOR VILLE DU HATT DET BEDRE?

Jeg ville sammenlignet en konkret jobb og et konkret husholdningsbudsjett før jeg kåret en vinner. Deretter ville jeg vurdert hva slags arbeidsliv ordningen gjør mulig.

Muligheten til å utvikle ferdighetene sine er en del av vurderingen, sammen med å ha råd til å bruke fritiden man har rett til (!!). En vei videre når man blir urettferdig behandlet, påvirker også tryggheten på jobb. En karriere må gi plass til det andre man bryr seg om.

Disse hensynene hører hjemme ved siden av lønnstallet. En god jobb bør vurderes ut fra hva den betaler, og hvilket liv du kan bygge rundt den.